Oversettelser til besvær

Å oversette teoretisk norsk til bambara byr på kommunikasjonstrøbbel i Mali. Les to av våre utsendingers kuriøse erfaringer fra når konkrete ord skal oversettes fra ett språk til et annet.

Vi har hatt Agenda 1 i Mali siden 2017, og det har vært en reise.

En ting er selve gjennomføring av kursene, en annen ting er utarbeidelsen av undervisningen. De to første årene ble deltakerheftet laget på norsk og oversatt til lokalspråket, bambara, her.

Det er ikke bare enkelt å oversette fra teoretisk norsk til konkret bambara. Vi hadde en hel liste med ord som var umulig å oversette: visjon, fokus, prosess, handlingsplan, identitet, verdier, livsstil og relasjoner.

Etter to år turte endelig en av deltakerne forsiktig å si at de aller fleste tegningene og illustrasjonen egentlig var også helt uforståelige.

Bruker vi riktige ord?
Nå har vi endret framgangsmåte. Jeg får material på norsk, oversetter til fransk og prøver å finne illustrasjoner som passer til, før ledergruppa går gjennom teksten. Er eksemplene forståelige? Er bildene forståelige? Gir bibeltekstene som er brukt de samme assosiasjonene her som i Norge?

Når teksten er godkjent på fransk, blir den oversatt til bambara og så til fulani. Igjen må vi ta samme runden med en annen gruppe. Blir det riktige ord på disse språkene?

I historien fra Bibelen om den hjemkomne sønn, omfavner faren ham. Et ganske ukomplisert ord. Jeg brukte ordet fra Bibelen på bambara. Det var det ingen som skjønte. Vi slo opp i bibelen og leste. Ja, ut i fra konteksten var det mulig å forstå hva faren gjorde, men det er ikke et ord man bruker i dagligtalen, fortalde de.

De prøvde noen andre ord. Et av forslagene fikk eldstemann i gruppa til å se flau ned i bordet: «Sånn er det bare vestlige som holder på med!». Jeg er rimelig sikker på at det nok var feil ord, selv om jeg ikke skjønte meningen helt nøyaktig. «Men når du kommer hjem og barnet ditt løper mot deg og du tar det inn til deg. Hva gjør du da?» Vi endte opp med å si at han tok vare på ham/ beskyttet ham.

Og hva er en leder?
Vi har brukt ordet nyèmògò (personen som er foran). Plutselig spurte en: «Er dere sikker på at det er det ordet dere vil bruke? En slik leder er som en pastor som sitter på tronen foran, og forventer at alle skal bøye seg for ham.» Nyèminèbaa er en som går ved siden av og leder mot noe. Og det er jo akkurat en slik leder vi ønsker oss. Så nå har vi byttet ut ordet vi bruker for leder.

Jeg syns det er utrolig spennende gjennomganger, både fordi teksten blir bedre, men også fordi jeg lærer så mye om språk og kultur. Og ledergruppa får et helt annet forhold til teksten og undervisningen når vi har måttet diskutere oss gjennom den ord for ord.

«Gi oss i dag vår daglige mat»
Skrevet av: Hilde Halvorsen

Å forkynne Guds Ord på et fremmed språk er ikke lett. Esekiel ble sendt til sitt eget folk (Indremisjon) for derved å slippe og ha et tungt og vanskelig språk (Esek.4). Når vi driver ytremisjon, blir det vanskeligere.

Vi sa til minstemann da han nærmet seg fem år at han måtte lære seg fransk på førskolen i Mali. Han kom så fornøyd hjem og hadde lært seg både «vatn» og «kvit», som han da trodde var fransk. Lærerne var fra Molde. Det var vi voksne som måtte lære oss bambara, et av lokalspråkene i Mali.

Fremmedord
At Jesus står for døren og banker synes de i Mali høres fremmed ut. I Mali banker de aldri på døren, de står og klapper diskret utenfor på gårdsplassen.

Kasonké-teamet strevde med å finne gode ord i Ap. gj. 27 der de satt i Sahel-området og søkte gjenkjennelige ord for å senke forseilet, få kjenning av land, tjue favner, knust mot klippene, akterstavn. De fleste hadde aldri sett en elv engang. Men de fikk det til.

«Gi oss i dag vår daglige mat», ber de i Mali. De spiser nemlig ikke brød. (Baguetter fikk innpass etter hvert).

Jesu harde ord til fariseerne ble også misforstått. Med slektninger i Paris, trodde de at Jesus refset «pariserne», altså de som var dratt til Frankrike («les parisiens») for å tjene penger.

En begynner ikke rett på en r på malinké, så radio heter arajo (aradjo). Roma er Orome. To konsonanter rett etter hverandre går heller ikke, dermed blir det Afiriki. En av sønnene våre kalles Esipen. Jeg kalles Filede siden f og h går litt om hverandre, eller madame Alifa. Eller helst Kadiatou.