Glendrangeposten oktober 2019

Ved en feil ble dette innlegget liggende upublisert i begynnelsen av november – vi poster det likevel nå oppunder jul siden det er så viktig!  -Red.

Agenda 1
Vi har hatt en ny rundt med Agenda1 undervisning! Denne gangen på tre ulike steder, med 120 deltakere fra 26 menigheter eller fellesskap.  Reising og organiseringer utrolig slitsomt og nervepirrende,men det er et arbeid som fyller meg med takknemlighet. Vi har fått oppleve et godt fellesskap og hørt sterke vitnesbyrd fra ulike steder. Menighetene melder om større kjærlighet mellom de kristne, og nye kristne kommer til. Noen betaler medisiner for fattige som er syke, noen lærer seg nye lovsanger, noen har startet opp samlinger i hjemmene. En av gruppene som la fram rapport fra arbeidet nevnte liksom bare i en bisetning: «Ja, og så er 20 nye blitt kristne de siste månedene…» 

En av de mange oppmuntringene var en gruppe på 5 ungdommer. De kom fra en landsby hvor misjonærene våre ikke har hatt mulighet til å bo fast de siste årene, på grunn av sikkerhetssituasjonen i Mali. Tidligere har vi hatt mye undervisning for barn i landsbyen, og mange har vært med på barneleir. Men det har vært få voksne som har vært interessert, og det har ikke blitt noen kristen menighet der. Man kan jo bli litt motløs når man ser så lite frukt av det vi holder på med. Nå har disse ungdommene, som var med på leirer da de var små, bestemt seg for å starte opp noe selv. Det siste halve året har de hatt møter der de synger kristne sanger, ber sammen og leser litt fra bibelen. Og nå ville de være med på Agenda1. Jeg var usikker på hvordan de ville bli tatt imot med sine kule hårsveiser og hullete olabukser, men det virket som om alle på samlingen var opptatt av å få dem til å føle seg velkomne. På vei hjem fra Agenda1 gikk de innom en pastor. Nå syntes de kanskje det var på tide at de ble døpt også! Det er utrolig gøy å få se på at ting spirer fram. 

Doktormåneden
Oktober kalles også «doktormåneden». Regnet har vart i flere måneder, folk har fått mye myggstikk, og det er noen magre måneder fra fjorårets mat er spist opp og til årets avling er modent. Da er det mye sykdom. Dette merket vi også på Agenda1. Mange kunne ikke komme fordi de eller en i familien var syke, noen ble syke i løpet av dagene vi var sammen. 

Til en av samlingene kom et par som nettopp var blitt kristne. Med seg hadde de sønnen, Djelimadi, på tre år. Da vi skulle starte den første dagen, kom møteleder ganske andpusten. Han hadde nettopp vært på sykehuset med familien. Gutten var blitt syk med malaria. Jeg tok det ikke så veldig alvorlig, folk blir jo syke hele tiden, men plutselig fikk vi beskjed om at gutten var død. Lederen for den lille gruppa av kristne var helt fortvilet. Foreldrene var helt nye kristne. Hvordan ville dette påvirke foreldrene og deres forhold til Jesus og troen, når de mistet sønnen sin på den første samlingen de var med på? Vi satte noen pastorer i gang med å forberede begravelsen, mens vi andre ba for familien. Mens vi ba kom faren til gutten og spurte om han kunne få litt mer penger til medisiner. Så viste det seg at gutten ikke var død allikevel. Han hadde gått i koma, og noen hadde misforstått situasjonen. Men han var veldig svak og trengte medisiner og blodoverføring. Forsamlingen tok inn en spontan kollekt, og en av damenemeldte seg frivillig til å gi blod. (Det finnes ikke blodbanker i Mali. Dersom du trenger blodoverføring må du ha med deg en god venn som samtidig har matchende blodtype…) Da familien fikk reise hjem tre dager senere var de innom kirken og vitnet om et sterkt møte med et kristent fellesskap og omsorg. De sa: «Hadde vi blitt værende hjemme hadde barnet vårt dødd. Der er det ikke noe sykehus i nærheten, og vi har heller ikke penger til å betale for behandling.»

Det er spennet i det arbeidet vi står i. Vi jobber for å utruste enkeltpersoner og menigheter. Samtidig blir jeg av og til helt utslitt av all nøden rundt oss. Den maliske helseministeren la i februar fram en rapport som viser at mødre- og barnedødeligheten har gått opp i Mali de siste 7 årene. Mye skyldes usikkerheten i nord og sentralt i landet. Den gjør at flere helsestasjoner er stengt. Men mye skyldes også lite kunnskap hos helsepersonell, og den ekstreme fattigdommen. I rapporten sa 46 % at de ikke oppsøkte lege når de ble syke. De hadde ikke penger til å betale medisiner uansett… Vi i Normisjon bruker en del av midlene våre på medisiner til barn som ellers ikke ville fått behandling, eller mat til familier som sliter. Det er utfordrende å være med i ledelsen av en menighet når jeg vet at flere ikke orker å komme i kirken fordi de ikke har mat å sette fram til barna når de kommer hjem. 

Konkrete utfordringer Her følger noen eksempler på hva vi bruker penger på. Vi eri kontaktmed og hjelper mange, mange flere.Har du noen tusen kroner ekstra, kan du sette dem inn på konto: 1503.02.13537 og merke innbetalingen med «Mali».(Eller vips til #96007 –Normisjon) (Vi tar imot mindre beløp også.) Hjelp oss å hjelpe! 

• 4 000 kr til operasjon
• I januar var gleden stor i familien til Job og Setou. De fikken liten sønn, Benjamin. Han var veldig liten, og han ble ikke større. En dag grep en sykepleier i menigheten inn og fikk mor og barn til sykehuset. Det viste seg at Benjamin hadde en feil i svelget som gjorde at han ikkefikk i seg melknår han drakk fra brystet. Legene ga beskjed om at han trengte en operasjon, men at han måtte bli sterkere først. Når han var seks måneder kunne de komme tilbake.
• 300 kr for en 50 kilos sekk med risJosef dro fra kone og barn her i Bamako for å grave gull lenger sør i landet. Drømmen var å arbeide seg rik! Han ble borte i to år. Nå i høst kom han tilbake, men det var så vidt naboene kjente ham igjen. Han var veldig syk og utsultet. Han ble liggende over en måned på sykehuset. I begynnelsen kunne han verken gå eller snakke. Nå har han fått kommet hjem. Det går litt bedre, men han er ikke i stand til å jobbe, og har ingen penger til mat. 
• 75 kroner for en skolepult! Skolen er i utgangspunktet gratis i Mali, men foreldrene må betale for å skrive barna inn på skolen, for skolebøker, kladdebøker, blyanter og pult! De som ikke har med egen pult må sitte på gulvet.
• 1000 kr for medisinsk oppfølging Jakob er 10år og er født med en hjertefeil. I januar fikk han endelig en lenge etterlengtet operasjon. Utgiftene til operasjonen ble betalt av en stiftelse, men de månedlige undersøkelsene og faste medisiner må familien betale selv. Faren til Jakob er arbeidsledig og har ikke penger til medisiner. 

Gode hilsener, 
Therese

Sjekk ut bloggen min http://glendrangeposten.blogspot.com/

Jeg tror på det arbeidet Normisjon driver i Mali og Senegal. Jeg er stolt av mye av det vi oppnår, og jeg utfordrer deg til å være med å støtte på kontonr: 1503.02.13537 og merke innbetalingen med «Mali». Du må gjerne gi rikelig!