Glendrangeposten, juni 2020

Nå har alle Normisjons misjonærer i Mali og Senegal vært hjemme i Norge i snart tre måneder. Dagene har kommet inn i en rytme her også.

Jeg har utrolig mange møter i løpet av en uke, på Teams, Zoom og Skype. Også med folk i Mali. Det er faktisk mulig å følge opp mye av arbeidet på avstand. Av og til går det veldig bra. Av og til er det mye strømbrudd og lite stabilt internett. Og selv om det er via en skjerm, så er det godt å møtes og snakke sammen om arbeidet, menighetene og situasjonen i landet. Men jeg savner drøsingen og tedrikkingen!

Senegalnettverket
I løpet av disse månedene har misjonærene fra Senegal hatt tre samlinger på nettet med menigheter og grupper her i Norge som ønsker å følge Normisjons arbeid i Senegal. Planen er å ha en samling i måneden der misjonærene kan fortelle litt om hva som skjer akkurat nå. Jeg har satt stor pris på de samlingene vi har hatt hittil. Det gir meg og oss et ansikt på de som er med og støtter arbeidet, og det gir grupper og menigheter i Norge mulighet til å få direkte informasjon fra misjonærene. Bare ta kontakt dersom din menighet, forening eller gruppe ønsker å være med, så sender vi dere invitasjon til møtene. Neste møte blir onsdag 24. juni kl 20.30 på Zoom.

Samling med Senegalteamet
I pinsehelgen var hele Senegalteamet samlet for første gang siden mars. Avreisen fra Senegal ble rimelig hektisk og kaotisk, så det gjorde godt å møtes igjen med litt lavere puls. Det gikk mye håndsprit i løpet av helgen, og det ble ikke så mange gode klemmer som vi kunne ønske. Men det var godt å være sammen. I tillegg viste Norge seg fra sin beste side med fjell, fjord og sommertemperaturer. Vi fikk avsluttet det året som har vært, og begynne planlegging av høsten. Misjonærene kommer til å bli i Norge fram til januar. Men de har tenkt å bruke tiden godt. Andres og Kari Jøssang skulle ha lært malinké dette halvåret. Nå har de tidligere misjonærer som språklærere via internett.

Det var utrolig givende å være sammen med denne gjengen, som alltid. De er så motiverte og ser ikke på det halvåret som ligger foran som en pause, men en anledning til å være enda bedre forberedt når de har mulighet for igjen å være tilstede fysisk i Senegal.

Det er ikke lett å få en stor gjeng og mange unger til å stå samlet, men vi hadde veldig lyst på et fellesbilde. Vi fikk en tilfeldig forbipasserende til å knipse noen bilder. Det er alltid interessant. Han tok mange bilder, og klarte å holde fingeren foran kamera på de fleste av dem. Men her er en liten collage satt sammen av fire ulike bilder. Jeg tror jeg skal ha klart å få med alle da…

Koronasituasjonen i Mali
I Mali er det heldigvis ikke høye smittetall foreløpig, 1722 personer er bekreftede smittet og 97 er døde. Men grafene peker hele tiden oppover, så det er ikke over ennå. Myndigheten innførte portforbud i mars, men etter store protester og demonstrasjoner i de største byene ble det opphevet. Nå er det i hvert fall anbefalt å bruke masker. Noen få bruker det, de fleste ikke hvis de ikke akkurat ser en politimann i nærheten. Mange syke velger å bli stelt hjemme eller hos en tradisjonell healer istedenfor å dra på sykehuset. Det gjør at mulighetene for å begrense smitte er …vel… begrensede.

Til minne om Oumar Cissé – en stor lærer
Korona har for meg gjennom hele denne tiden stort sett handlet om tall og statistikker. Men plutselig kom det nærmer. En mandag fikk jeg melding fra Mali om at en av de vi har hatt mye med å gjøre var kommet på sykehuset med korona. Det var ikke noe alvorlig, han bare hostet litt. Dagen etter fikk jeg en ny telefon. Han var død. Da var det ikke lenger bare koronadødsfall nummer 32. Tallet hadde et navn og et ansikt. Det opplevdes helt uvirkelig.

Bildet er en mye yngre meg med en mye yngre Oumar, den gang jeg tok språkeksamen i 2005.

Oumar Cissé har vært innom kontoret vårt i Bamako i 35 år. Han har lært nesten alle Normisjons misjonærer å snakke kassonké eller bambara. Han var professor på universitetet, men trivdes egentlig best hos oss. Nesten hver dag kom han innom, satt inne på kontoret til administrasjonslederen og diskuterte livet og religion, eller tok imot studenter til veiledning på et av møterommene våre. Han var utrolig generøs. Han var med på alle våre samlinger og fester, og flere misjonærer har vært invitert hjem til ham for å feire de muslimske høytidene.

Effekten av Agenda 1
Den 17. mars innførte myndighetene begrensninger på hvor mange som kunne samles. De la ikke noen føringer på gudstjenestefeiring eller bønn, men begrenset antallet til 50 personer. Moskeene fortsetter å holde åpent, men de protestantiske kirkene bestemte seg ganske raskt for å stenge ned. Det er umulig å begrense gudstjenestedeltakelse til 50 og beholde avstandsregler. Denne tiden har vært krevende for mange. Folk blir sittende alene og isolert, uten de mulighetene vi har til kontakt på nett. I tillegg mister kirkene den kollekten eller tienden som de kristne ga tidligere. Det gjør at mange pastorer ikke lenger har lønn og de har ikke tilgang på noe NAV som fungere. Noen kirker har forsøkt å sende talemeldinger på sosiale medier, men når folk har dårlig råd, så er det ikke internett de prioriterer.

Jeg takker Gud stadig vekk for Agenda 1 og det arbeidet vi har bygd opp der. Jeg har tett kontakt med den nasjonale lederen for Agenda 1 i Mali. Han følger opp 20 ledere, som igjen følger opp 30 menigheter eller grupper av kristne. Det er utrolig godt å vite at et nettverk av ledere har kontakt med de lokale kirkene for å gi dem oppfølging og oppmuntring i denne situasjonen vi er inne i nå.

Med ønske om en fantastisk sommer,
Therese Glendrange

Sjekk ut bloggen min 

Jeg tror på det arbeidet Normisjon driver i Mali og Senegal. Jeg er stolt av mye av det vi oppnår, og jeg utfordrer deg til å være med å støtte på kontonr: 1503.02.13537 og merke innbetalingen med «Mali». Du kan også gi med kort eller Vipps her. Du må gjerne gi rikelig!