Med hjertet i Thailand og kroppen i Norge

Som nyutdannet teolog var Kjartan Sørheim ivrig etter å sette teori ut i praksis i Thailand. – Alle disse møtene vi var på tok så lang tid. Etter hvert skjønte jeg at thaiene etablerte en relasjon. Den måtte komme før arbeidet, sier Sørheim.

– Vi hadde ikke noe nært forhold til Thailand før vi dro ut som misjonærer, sier Kjartan Sørheim og tenker tilbake da han og kona reiste sørover som misjonærer for Det norske misjonsselskap i 2005. I dag jobber han i IMI-kirken som en av tre internasjonale ledere, og har et brennende engasjement for å bringe evangeliet til thaiene.

Kraften i relasjonene
Kjartan og kona Eirin var aktive i IMI-kirken som frivillige ledere da de bestemte seg for at de ville reise ut som misjonærer.

– Jeg husker at pastor Martin Cave ga oss en oppmuntring om at IMI-kirken skulle stå sammen med oss, sier Kjartan. Han tror epoken var drivkraften for involveringen som IMI-kirken har hatt i Thailand siden den gang. Kjartan er i tankene tilbake til tidlig på 2000-tallet da han kjente seg sprekkfull av ny kunnskap om kristen misjon som han ivret etter å sette ut i livet. Han var nettopp ferdig utdannet på Misjonshøgskolen og kunne ikke vente med å sette teorien ut i praksis.

– I Thailand skulle vi bygge opp et senter for ledertrening sammen med et annet norsk ektepar, og jeg var så klar for å komme i gang med arbeidet. Det var bare det at vi måtte lære oss språket thai, og jeg følte at jeg var tilbake på «scratch» på alle plan, forteller Kjartan åpenhjertig.

Så var det tålmodigheten som fikk kjørt seg.
– Jeg husker at vi traff lokale pastorer som vi skulle samarbeide med, og med min norske strategi-tilnærming, effektivitet og utålmodighet var jeg klar for å iverksette alt med det samme. Alle disse møtene vi var på tok så lang tid: vi spiste, pratet om alt mulig og tiden gikk og gikk, mens min frustrasjon økte. Etter hvert skjønte jeg at thaiene etablerte en relasjon. Den måtte komme før arbeidet, sier Kjartan som husker en bratt læringskurve, et brått møte med en ny kultur og noen nye, tøffe læringspunkter.

– Jeg skjønte da at det er jo dette vi egentlig, dypest sett gjør i vårt forhold til Gud og som kristne også, vi bygger relasjoner til Han som har skapt oss og til hverandre.

Det er nettopp alle disse gode relasjonene som han fikk være med å bygge i Thailand som har satt dype spor. Disse holder han fremdeles varme.

– Opp igjennom årene er det relasjonene og selve hjertet i arbeidet, evangeliseringen, som står igjen fra årene vi var der fra 2005 til 2011. De menneskene vi ble kjent med tidlig i oppholdet har vært bærebjelker i det arbeidet vi har drevet siden den gang, sier Kjartan. Mens han og kona var i Thailand fikk de være med på å etablere ungdomssatsingen IMPULS, som er en kristen helgesamling tilrettelagt for unge. I tillegg fikk de starte opp Agenda 1-arbeid.

– IMPULS var et konsept vi tok med oss fra IMI- kirken til Thailand. Vi var veldig spente på hvordan det ville slå an og begynte med at nordmenn gjorde alt, og faset oss selv gradvis ut. Nå er dette helt og fullt thaienes stevne, sier Kjartan.

Vekst
Når det gjelder Agenda 1, var de ikke helt sikre på hvordan dette misjons- verktøyet ville fungere.

– Det er et vestlig konsept, men etter hvert har vi formet det til å sentrere seg om det aller viktigste: at mennesker evangeliserer til sine egne der de er. Dette har vist seg å fungere utmerket både her, i Østen, men også i Mali i Afrika, forteller Kjartan.

Han kan fortelle at det som begynte med rundt åtte menigheter i Agenda 1-arbeidet i Thailand i 2017 nå har vokst til å omfatte ca. 200 menigheter.

– Vi har fått være med på en voldsom vekst.

Nåde i en nådeløs kultur
I disse dager leder Kjartan Sørheim Thailand Christian Network (TCN), som er stiftelsen mye av arbeidet er kanalisert gjennom.

– Thaiene driver mye av arbeidet selv. Vi er bare med og støtter opp fra Norge, og med noen utsendinger fra Norge der, sier Kjartan.

Det er radikalt å forkynne Guds nåde i et land som Thailand, påpeker han.

– Kulturen de lever i er ganske nådeløs. I Thailand tror man at man bygger egen karma, og reinkarnasjon står sterkt hos folk. I en slik kultur er det radikalt å forkynne Guds nåde. Noen av dem jeg har fått arbeide sammen med, har grepet nåden.

– Å få lov til å gi disse menneskene en plattform og å være med på rydde vei slik at de kan forkynne til sine egne; det er det som er aller viktigst for meg. Det å bidra til å «foredle» mennesker i Thailand og la dem skinne; der har du saken jeg brenner for.