Ledetråden

Tekst: Arne Inge Vålandsmyr

Vi lever så til de grader i en medievirkelighet og en digital verden. Det handler om nyhetsformidling, kommentarer, innlegg, motinnlegg. Det er godt at vi lever i et land der det er lov å ha meninger om ting og å kunne gi tilbakemeldinger.

Mange steder i verden er det også «stengt ned». Samtidig synes jeg å ha merket en annen tendens, vi er blitt VELDIG frimodige på en uheldig og dårlig måte. Det gjelder mannen i gata, politikere, og kristenfolk. «Vi skal sannelig ikke finne oss i hva som helst!» Nei, det er som sagt godt at vi kan si ifra, ledere trenger absolutt at noen følger med og ser en i korta. En kristenleder bør absolutt ikke ha noe å skjule. Men kanskje trenger vi å bevisstgjøre oss på at det faktisk er et menneske i den andre enden, en bror, ikke en datamaskin eller en mobiltelefon.

Skriftens verdier gjelder fortsatt, også i den digitale medieverden. Bibelen har faktisk mye å si om våre ord. Våre ord kan sette en hel verden i brann, sier Jakob i sitt brev. Vi skal ikke blåse oss opp med noe som kan minne om besvergelser. Vi er bare små mennesker. Gud er Gud –  så la våre ord være få. Et ja er et ja, og et nei er et nei, sier Jesus.  Si det som bygger opp, sier Paulus.

Hvordan kan jeg være konstruktiv, være oppmuntrende? Kanskje er det viktigere enn å få sagt vedkommende en sannhet?

Vær sannheten tro, i kjærlighet, er den samme apostels ord.

Dette er en hovedregel. Det vi sier må være sant. Vi må våge å høre sannheten. Her er det grunn til å prøve seg selv, «var det virkelig slik det var»? Vi har i grunnen ikke bruk for overdrivelser, med skjulte underbudskap. Nei, sannhet, i kjærlighet. Det handler om å vinne et menneske, ikke diskusjonen. Aller minst, å vinne «min sak». «La alle mennesker få merke at dere er vennlige». Skulle det være et kjennetegn på «kristnes tilbakemeldinger»? Apostelen fortsetter; «Herren er nær». Også i medievirkeligheten. Med Jesu hånd på skuldra, kan vi få en hjelp og støtte til å være «sannheten tro i kjærlighet».