Ledetråden

Tekst: Arne Inge Vålandsmyr

Apostelen Paulus slutter sitt berømte kapittel om oppstandelsen slik: «Arbeid raust og rikelig for Herren! For dere vet at i Herren er ikke deres strev forgjeves» (1. Kor. 15, 58). Det er en fantastisk visshet; ikke forgjeves! Det gir nye krefter og utholdenhet, når du vet at vi en dag skal få se resultatene. Går det virkelig an å vite det? For har vi lest hva Paulus skriver om menighetenes liv i hans mange brev, så er det faktisk en bekymring han har, det kan være forgjeves. Her er det en kamp.                    
Men ikke forgjeves: Da må det forkynnes som Guds Ord. Det eneste som virkelig kan skape nytt liv og varig frukt er Guds Ord. I våre dager, med så utrolig mange tanker og meninger om alt mulig, kan en virkelig bli helt forvirret. Nettopp nå er det avgjørende at vi tilstreber en forkynnelse og praksis som er født ut av Bibelen.

Den neste hemmeligheten er at det vi gjør må skje i Herren. «Foruten meg kan dere ikke gjøre noe», sa Jesus. Den sannheten må virkelig gå opp for oss. Dette handler virkelig om en positiv avhengighet.

Spør Jesus først! Og våre motiver og ambisjoner må opp i lyset. Dette, Normisjon, er jo ikke vår «greie», Kirken og Riket er hans.

Men når Han får gå foran, kan dører åpne seg på de utroligste steder. Som en åpenbar konsekvens av dette er at det vi gjør må ha sitt grunnlag i og leve ved bønn. Alt kan skje for de som ber! Ikke at vi alltid får det vi «peker på». Det kan kreves stor tålmodighet, ting kan drøye. Men ofte får vi mer enn det vi ba om. Dette er den avgjørende forenings- og menighetsstrategien; Bønn. Ikke bare at det hører med, men det er slik Guds rike og misjonen går fram. Jo, det kan absolutt være et strev.

Om ikke så mange måneder starter et høstsemester opp. Skal vi våge, skal vi satse, skal vi planlegge? Vi skal i hvert fall be! Da er det aldri forgjeves!