Ledetråden

Tekst: Arne Inge Vålandsmyr

Flere enn før utrykker bekymring over at nesten alle tradisjonelle kirker og kirkesamfunn i Europa bare har negative tall. I Norge også, og det kan kalle på litt angst og bekymring. Det som var der helt fra jeg var liten, er der ikke lenger. Ingenting er som før.                                                                                                                                      Det som likevel gir håp, er at det også er en ny bevegelse på gang. En nyplantingsbevegelse. Dette skjer flere steder i Europa, og også i Norge. Det lykkes ikke alltid det heller, det kan synes som om det er flere viktige faktorer som må være på plass. Men veldig ofte skaper det noe nytt, og flere steder en betydelig vekst. Nyplanting, «det er fali det?» Ja, dersom en er ute etter et friksjonsfritt liv, og alltid komme ut av det med æren i behold. Men ære være de som prøvde.         

                                                                                                  Det er opp til flere faktorer i dette med nyplanting som er viktig og som skaper liv.  Det første er visjonen «alt under ett tak». Menigheten som en familie, der alle generasjoner kommer, og der jeg kan ta med meg mine barn, og alle «får» noe, det er livsviktig for en ny generasjon i Norge. Det andre er at ikke alle ordninger er tjenlige, og ikke all forkynnelse og lære er «som Guds Ord». Jeg har møtt mange som gisper eller lys og luft. Mange steder er det utfordringer og aktiviteter som står i kø, men det er åndelig matmangel. I nyplanting og replanting står vi for ordninger og forkynnelse selv. Det tredje som er spennende og løfterikt, er at der en prøver på «skikkelig» nyplanting, får man et desperat behov for å gå på Guds løfter. At Bibelordet er sant og det holder. Og det fjerde er at en oppdager at disippelskap er et «must». Gud bygger sin kirke med mennesker som sier: Vi bygger bare på profetene og apostlenes grunnvoll. (Ef 2, 20) Er her nyanser? Å ja, også en nyplanting kan legge seg farlig nær opp til en forbrukervennlig teologi. Men samlet sett, her er noe nytt, her er noe vår i lufta, og det er løfterikt. Her er det all grunn til å be, be om ledelse og åpne dører. Her er det all grunn til å arbeide. Takk gjerne for det som var, vi står alle på skuldrene til noen som gikk foran. Tenk romslig om samarbeid med de som står på den samme grunnvollen.

Vi skal velsigne de som blir i det bestående, men vi skal be for, og gjerne gå med dem som går, går for å bryte nytt land. Dette har ikke alltid om antall mennesker å gjøre. Det var bare Josva og Kaleb som hadde tro på at det lovede landet kunne inntas. Alle de andre speiderne sa, «det nytter ikke».  Vi har 9 Norkirker/forsamlinger i Agder, nesten alle opplever vekst. Er det ikke flott?! La oss be om at det må bli det dobbelte. Minst.