Glendrangeposten mars 2020
Da jeg satte opp disposisjonen for dette fellesbrevet tidlig i mars, så ting litt annerledes ut. Men selv om måneden ble litt amputert, så fikk vi utnyttet maksimalt de to første ukene!
Misjonærkonferanse
Den første uka i mars var alle misjonærene i Mali og Senegal samlet til Misjonærkonferanse i Senegal. Det var en fantastisk inspirerende uke. Vi var 8 misjonærer fra Mali, sammen med 9 misjonærer og 10 barn i Senegal og 3 besøkende fra Norge: landsstyreleder i Normisjon, en fra region Møre og en fra region Trøndelag. Vi hadde gode samlinger og gode diskusjoner sammen om arbeidet framover.
Vi fikk også sett teamet i Senegal i funksjon. Det er et utrolig bra team! Det gjør meg helt varm i hjertet å være med dem på bønnesamlinger og se hvordan de ber veldig konkret for folk de har kontakt med og som de bryr seg om.
Vi fikk også være med på besøk til et barnehjem som Normisjon støtter. En lokal dame, Marie, har åpnet hjemmet sitt for barn som enten ikke har foreldre, eller som har opplevd omsorgssvikt i hjemmet. Det er det eneste barnehjemmet i regionen. Det er myndighetene som plasserer barna hos henne, men hun får ingen offentlig støtte. I dag har hun ti barn boende hos seg. Hun har leid inn to damer til å lage mat, men ellers så er hun alene med å oppdra og se til barna. – Hvordan får du det til å gå rundt økonomisk da? spurte jeg. Først bare lo hun oppgitt, men så ble hun alvorlig igjen. – Med Allahs hjelp! Egentlig, så går det ikke opp. Men hver gang jeg tenker at nå går det ikke lenger, vi har ikke penger til mat engang, så kommer det noen for å støtte oss. Og så går det litt lenger. Det gjorde dypt inntrykk å møte en dame med et sterkt engasjement for å gi sårbare barn en bedre framtid.
Det var med entusiasme og fornyet framtidstro jeg tok fatt på den lange veien hjem til Bamako fra misjonærkonferansen, for å ta tak i de siste forberedelsene til neste store happening.
Agenda1
I mars hadde vi planlagt en runde med Agenda1 undervisning i Mali. Vi hadde invitert menigheter til å være med i lærefellesskap tre ulike steder. På første samling hadde vi 67 deltakere fra 11 menigheter. Som vanlig på disse samlingene, så blir jeg nesten satt ut av den følelsen av fellesskap og enhet som er der. En av dagene hadde vi undervisning om forbønn for syke, etterfulgt av praktisk øvelse! Alle de syke reiste seg. (De var mange. Jeg var et øyeblikk redd for at det ikke skulle bli mange nok friske igjen for å be!)
De som stod rundt skulle da gå sammen 3 – 4 personer og be for en av de syke. Det var flott å se alle i aksjon. Unge ba for eldre, kvinner ba for menn, folk fra forskjellige etniske grupper ba for hverandre. Etterpå kom det flere historier om folk som var blitt berørt og helbredet.
En gruppe på 10 menn utgjorde kanskje den største gledelige overraskelsen. De var fra en av de første landsbyene hvor misjonærer fra Santalmisjonen hadde møter, for over 30 år siden. Det har aldri blitt noen menighet, eller gruppe med kristne der, men nå har flere av dem som var på barnemøter da de var små kommet og bedt om å få høre mer om denne Jesus. Flere av dem var altså med på Agenda1 – samlingen. Jeg var usikker på hvor mye de fikk med seg. De hadde jo et litt tynt kunnskapsnivå fra før, men de syns det var kjempespennende. En av mennene var tilbake hos kollegaen min, Karen, noen dager etter seminaret. De hadde allerede delt med flere det de hadde hørt på samlingen. Og de hadde bedd for en dame som var syk. Hun hadde blitt helbredet!
På andre samling hadde vi 38 deltakere fra sju ulike menigheter. Jeg fikk ikke vært med på den samlingen. Nå begynte korona å gi konsekvenser, og jeg måtte til Bamako og forberede evakuering av Normisjons misjonærer. Adama var en av de som underviste her. Han hadde fått sydd fargeremser som han delte ut til alle deltakerne. Fargene skal hjelpe dem til å gjenfortelle historien om Gud, fra skapelsen til vi en gang skal være i sammen på en ny og perfekt jord. Nå har alle fått oppfordring om å bruke fargeremsen. Neste gang vi samles skal de dele historier om hvordan det gikk.
Da vi kom så langt som til Bamako, og var klare for tredje samling, hadde regjeringen i Mali også begynt med tiltak mot korona. Så da ble den siste samlingen avlyst.
Gjennom den uka med Agenda1 var det en fryd å se hvor godt de lokale lederne jobbet som team. Flere av dem er utrolig flinke til å undervise, og de er gode til å oppmuntre hverandre. For tre år siden startet vi opp med Agenda1. Da var jeg veldig urolig for at teamet fra Norge ikke skulle komme. Det ville ha stoppet hele arbeidet. Denne gangen fikk vi hatt to samlinger nesten helt uten misjonærer. Og det fungerte skikkelig bra! Så også etter Agenda1 var jeg skikkelig oppglødd. Tross alt.
Korona
Det går jo ikke an å skrive noe brev uten å nevne koronaviruset. Mens vi holdt på med Agenda1, ble det klart at Normisjon ønsket å trekke alle sine misjonærer til Norge. De siste misjonærene fra Mali og Senegal reiste ut rett før landene bestemte seg for å stenge grensene. Så istedenfor å ha vår siste samling med Agenda1, så satt jeg plutselig hjemme på Glendrange. Jeg er litt delt her jeg sitter. Det er jo veldig trygt og godt å være hjemme i Norge, samtidig skulle jeg gjerne vært mer tett på hverdagen i Mali. Jeg har jevnlige samtaler og mye kontakt på chat med kolleger og venner i Mali. Ennå er det få smittede og døde både i Mali og Senegal, og jeg håper jo at det blir værende slik. Men det er land hvor epidemien kan gi veldige konsekvenser.
Foreløpig har jeg så vidt landet i Norge, men det blir en spennende tid framover for å finne ut hvordan vi kan følge opp, oppmuntre og støtte på avstand. Mens vi venter på å kunne reise tilbake og fortsette arbeidet i Mali og Senegal.
God påskehøytid,
hilsen Therese
Jeg tror på det arbeidet Normisjon driver i Mali og Senegal. Jeg er stolt av mye av det vi oppnår, og jeg utfordrer deg til å være med å støtte på kontonr: 1503.02.13537 og merke innbetalingen med «Mali». Du må gjerne gi rikelig! Du kan også gi med kort her.