Mathea (10) sitt bønnesvar
Å være utsendt som familie har åpnet mange dører, forteller Hallgeir og Gerd Eli Haaland. – Barna er like mye utsendinger som oss.
– Det er spennende å være med på det Gud gjør i Bangladesh, forteller Hallgeir og Gerd Eli Haaland. I dag er familien på fem de eneste utsendingene tilbake i felt for Normisjon.
«Hjemme igjen» forteller de.
Sammen med barna Mathea, Jonathan og Kristoffer har Gerd Eli og Hallgeir Haaland tilsammen vært fire år i Sør-Asia, i landet som grenser til India og Myanmar. Bangladesh er blant verdens tettest befolkede land, men er også et svært frodig land som består av lavland og deltaområder.
– Vi opplever at Gud kaller oss til å være misjonærer som familie. Det er ikke bare meg og Gerd Eli som er utsendt, det er like mye barna våre. Det er også noe vi er opptatt av uansett hvor vi er, å etterfølge Jesus som en familie. Hverdagslivet vårt sammen er også utrolig viktig for oss, forteller Hallgeir.
Det har åpnet mange dører at barna er med, påpeker han.
Misjonærbarn
Både Hallgeir og Gerd Eli har selv vokst opp som misjonærbarn i Afrika. For Gerd Eli kom misjonærkallet allerede da hun var bare fire år gammel.
– Da jeg traff Gerd Eli var det liksom en del av pakken at vi skulle bli misjonærer. Det var noe hun hadde hatt på hjertet siden hun var bare fire år gammel, og var noe jeg måtte vurdere da jeg giftet meg med henne, sier Hallgeir.
Selv forteller han ikke hadde kjent på et tydelig misjonærkall før han traff Gerd Eli, men at han lenge har vært åpen for å bruke sin faglige kompetanse utenlands.
– Vi kjente begge på at det ikke måtte handle om at vi bare ville tilbake til barndommens «paradis» i Afrika. Vi ville være åpen for hva Gud ønsket og bruke oss til, sier han.
Liv blir forvandlet
I Bangladesh har Gerd Eli jobbet som lege tilknyttet et «safehouse» for kvinner som har kommet ut av menneskehandel. Her startet hun også nylig et nytt prosjekt som kalles «Trygg Barndom».
– Det handler om foreldreveiledning hvor vi veileder mødre og snakker om hvordan barna deres kan vokse opp i et trygt hjem. Min del av arbeidet handler mye om å bygge relasjoner, finne kontakter og trene folk til å trene andre. Og jeg ser virkelig at liv blir forvandlet, sier Gerd Eli.
I Bangladesh er vold fra foreldre til barn svært vanlig.
– Jeg ser omsorgspersoner som slutter å være voldelige og som blir kjærlige foreldre. Det er utrolig spennende. Og det får så mange ringvirkninger.
Utruster lokale kristne
Hallgeir driver ledertrening gjennom Asiabasen, en ressursgruppe som bl.a. jobber med ledertrening. Arbeidet handler mye om at kirkene skal bli enda flinkere på å nå ut til sine egne, og bli utrustet som kristne. I tillegg jobber Asiabasen med relasjonsbygging mellom de ulike samarbeidskirkene i landet, slik at de kan stå sammen om misjonskallet.
– Det er utrolig gøy å være med å formidle de gode nyhetene om Jesus. Jeg får være med å utruste nye ledere, ikke bare pastorer, men også andre i menighetene. Og jeg får erfare at mennesker ser at dette med å dele evangeliet er noe vi alle kan ta del i og kan bli frimodige i, sier Hallgeir.
Utsendt som familie
– Vi ser at det betyr mye for menneskene her at noen i hele tatt har valgt å dra fra livet sitt hjemme for å være her og leve i deres land. For mange er det helt uforståelig, forteller Gerd Eli.
– Hvordan opplever dere at barna på sin måte er utsendinger?
– Vi ser igjen og igjen at det faktisk er barna våre som går foran. De får bønnesvar og er så frimodige.
Gerd Eli beskriver at det på mange måter er vanskelig å være gift og kvinne i Bangladesh hvis du ikke har barn. De respekteres ikke på samme måte, forklarer hun.
Bønnesvar
En gang opplevde en av barna, Mathea, et bønnesvar.
– Det var en gang vi hadde et vennepar på besøk, og Mathea og jeg ba kveldsbønn før hun skulle legge seg. Vi ba blant annet om at dette paret skulle få en baby da vi visste at dette var noe de ønsket seg. Da var Mathea bare fire år gammel, beskriver Gerd Eli.
– Etter bønnen sa Mathea til meg: «Mamma, nå må du gå å si til dem at de skal få en baby.»
– Jeg tør jo ikke det, tenkte jeg, da jeg gikk ut av rommet hennes. Så ropte hun det til meg en gang til. «Hvorfor er du så sikker?» spurte jeg henne. «Vi har jo bedt om det» sa hun.
– Da gikk jeg og sa det til dem. Jeg var kjempe nervøs. Jeg hadde ikke like stor tro som henne.
Rundt en måned senere ringer telefonen.
– De var gravide, sier Gerd Eli og smiler.
Heiagjeng
Det å leve i en annen kultur har betydd mye for troslivet til de to misjonærene.
– Før kunne jeg ha så tydelige og klare tanker om fremtiden og fremtidsplanene våre. Men Gud gjør ting annerledes, og han leder sjelden i rette linjer. Det kan være utfordrende å gi slipp på å være sjef i eget liv, men det er så godt å oppleve Gud oppi alt det. Jeg kjenner at vi får mer enn vi gir i tjenesten vi står i, sier Hallgeir.
Heiagjengen hjemme har vært viktig.
– Som utsendinger får vi oppleve en så enorm støtte rundt oss, en heiagjeng, som vi bare blir mer og mer takknemlig for. Det er noe jeg tror kristne i Norge ikke opplever på samme måte. Det er en utrolig velsignelse, sier Hallgeir Haaland.
Dette intervjuet er en del av intervjuserien: Livet som utsending. Serien er ment til å gi innblikk i livet som utsending i våre samarbeidsland.
Les mer om hvordan Normisjon satser større på misjon her: https://normisjon.dev06.dekodes.no/satser-storre-pa-misjon/