Møte med en annen verden

To ord ble viktige for Alf Halvorsen i møte med kultursjokk og virkeligheten i Mali: «Lev farlig».

Ekteparet Alf og Hilde Halvorsen var begge i tidlig tyveårene da de bestemte seg for å reise ut som misjonærer. Sammen var de med å sette fotfeste for Normisjons arbeid i Mali, og i nærmere 40 år har de hatt ett mål: Å nå nye folkeslag med evangeliet.

– Det er når vi begynner å snakke om folkeslag i stedet for land at vi begynner å forstå hvor stort misjonsoppdraget vårt som kristne egentlig er, sier Alf.

I dag sitter ekteparet hjemme i stua på Sørlandet og venter på å få koronavaksine slik at de igjen kan reise ut i tjeneste. Det er snart 40 år siden de dro ut som misjonærer for første gang.

– Vi synes det er veldig spennende, kanskje spesielt i en alder som vår, at Normisjon ønsker å fortsette å bruke oss i Mali, sier Hilde og forteller at de begge har «bikket 60».

Sammen om kallet
Hilde var nyutdannet førskolelærer og var på et student-møte med Laget i 1979, da hun fikk kjenne på det hun beskriver som et «gammeldags misjonskall».

– Jeg satt på et bønnemøte hvor det var en kvinne som delte et budskap hun hadde fått på hjertet. Det var ord jeg hadde hørt mange ganger før, men akkurat denne gangen satt jeg plutselig og tenkte «nå kaller Gud meg til noe jeg ikke har hatt lyst til, noe jeg trodde at jeg slapp». Og der og da, klokka ti over syv, bestemte jeg meg, forteller Hilde.

Bare dager senere møter hun Alf på det som da het Santalmisjonens ungdomsforening. Alf studerte teologi og var allerede en misjonærkandidat for misjonen.

– Det kom inn en jente i brune fløyelsbukser og gule gummistøvler, og hun syntes jeg så sprek ut. Så viste det seg at hun også hadde kjent på et kall til å bli misjonær. Vi begynte å ta følge med hverandre og etter det gikk det ganske fort, forteller Alf og ler.

To ord
Paret reiste etter hvert til Frankrike som språkstudenter. Før de reiste fikk de kurs i hvordan de kunne møte et uskrevet språk hos misjonsorganisasjonen Wycliffe, i tillegg til en uke misjonærkurs.

– Det ble særlig viktig for meg da jeg opplevde et veldig kultursjokk da vi kom til Mali. To ord som jeg fikk med meg da vi under det ukelange misjonskurset hadde én dag på Modum, fikk særlig stor betydning. «Lev farlig» hadde en av psykologene sagt. Og de ordene har jeg fått god bruk for, både hjemme og ute, i møte med frykt og ting som er vanskelig, sier Alf.

Stuck
Alf og Hilde var blant de første nordmennene som reiste som misjonærer til Mali. Da fantes det hverken mobiltelefoner eller PCer.

– Hvis vi skulle ringe hjem så måtte vi gå ned til postkontoret i byen vi bodde i. Vi skrev brev og nummererte brevene for å se om de kom frem. Syv kroner i frimerke i Mali var jo en dagslønn, så det var ikke alle brev som kom frem. Vi var på en måte ganske «stuck», beskriver Alf.

Misjon blant unådde
Misjon er noe av det viktigste en kan bruke livet sitt til, mener ekteparet.

– Vi har fått være misjonærer i en tid da forskjellen er blitt mindre mellom misjon ute og misjon hjemme. Noe som har vært bærende for oss gjennom alle disse årene er den overbevisning om at misjon blant unådde er noe av det viktigste en kan bruke et kort liv til, sier Alf.

– Som de gamle misjonærene sa før i tiden: «Jeg ville aldri ha gjort noe annet», avslutter Hilde.