Tyskerne bygget for indremisjonen
Tekst: Kørner Høie Foto: Bodil Høie
-Denne gangen bygger tyskerne for indremisjonen om de vil eller ikke! Sitatet kommer fra kretssekretær og gründer Knut Fosså Rørtveit. Året er 1943, og stedet er en skogkant i Grinde, like ovenfor der Stemnestaden ligger i dag. Denne episoden fortalte han om mange ganger.
Indremisjonen hadde på den tiden et aktivt leirarbeid, men ingen leirplass. Mange ungdommer gav livet til Jesus på leirene. Men da leiren var slutt, hadde lederne en stor jobb å gjøre. For lokalene var leide. Det kunne være en skole eller fabrikk. Men kopper og asjetter, benker og bord var lånt og måtte returneres. Madrassene som var laget av striesekker og halm måtte tømmes. Halmen skulle brennes og sekkene vaskes før eieren skulle få dem igjen.
Derfor var ønsket sterkt: Tenk om vi kunne ha en leirplass som stod klar når leiren skulle starte! Et sted der det var hus både til møter, overnatting og matlaging. Ønsket var også så store arealer at de kunne ha en fotballkamp eller bade uten å komme i konflikt med naboer. Og nå, i Grinde, fikk han et syn, som han kalte det selv. -Denne gangen bygger tyskerne for Indremisjonen. Dette skal bli vårt. Som god nordmann visste jeg at tyskerne skulle tape krigen. Derfor gikk vi i gang med å samle inn penger til kjøp av plassen allerede i 1943. Det var hysj, hysj. Ingen måtte få vite hvor det var. Og da krigen var slutt hadde vi kr 45.000 stående på sperret konto til kjøp av tyskerleiren i Grinde.
Den 11. mai 1945 gikk søknaden vår av gårde til departementet om å få kjøpe plassen. Utpå høsten samme året stod jeg med skjøtet i hånda, stemplet av staten. Nå var eiendom med bygninger overdratt til Karmsund Indremisjon. Det var en gledens dag! Kr 30.000 betalte vi. Så langt Rørtveit.
Men nå begynte en stor jobb med bygging. Tre dugnadslag jobbet hardt gjennom vinter og vår. 26.mai 1946 var det innvielse med stor fest. Busslaster fra hele Haugalandet kom. Haugesunds Avis anslo folkemengden til 3-4000 mennesker. De første årene var hestestallen blitt til møtesal for 750 stykker. Kjøkkenbygningen hadde spisesal til 160 og møtesal til 140. Og plassen kunne huse 130 stykker til overnatting. Knut Fosså Rørtveit var kretssekretær i Karmsund i 28 år. Sammen med Petra og barna var han en drivende kraft i å utvikle denne eiendommen til en praktisk og fin plass. De første årene var det mye slit. Vann måtte hentes i elva. Ved måtte hugges og bæres inn til vedkomfyren. Brønn måtte graves, doer måtte tømmes og lang vei til nærmeste telefon.
Høydepunkter var det mange av. Tenk alle leirene der barna kom hjem med begeistring og frelsesjubel i hjertene! Her var mange ungdommer som fikk en ny venn og frelser for livet. Her ble nye vennskap opprettet, her fant de kjærester og her skrev de i hverandres leirbøker. Mange harde fotballkamper ble kjempet ut før de kastet seg i sjøen for et bad. Mange av oss har også opplevd de store stevnene. Da var det tjukt med folk inne og ute. Sangkor har sammen med talere formidlet Jesus og frelsesglede til nye generasjoner. Det har vært kø i kiosk og kafe, og parkeringsvaktene har klødd seg i hodene sine når rekker av biler har kommet fra fjern og nær.
Nå feirer vi 75 år i takknemlighet. I tillegg til å være en plass for fester, møter og selskaper for de som trengte et godt lokale, så har plassen blitt et møtepunkt for mange kirkesamfunn og kristne grupperinger i tre generasjoner. For en gave Gud gav oss! I alle disse åra har vi hatt styrer og ledere som har tatt godt vare på plassen og fornyet bygninger og inventar. Aller viktigst er det at det står varme hjerter bak.