Lederdrøs etter leir

Tekst/foto: Torunn Fjelde Hansen

«Åh…. de Bjerga altså! De er bare helt fantastiske!» Sitatet kommer fra festivalsjefen for 10:13, Leif Inge Sørskår.

Og når han snakker om «de Bjerga» mener han Merete Hoftun Bjerga og Filip Bjerga. Hun er opprinnelig fra Suldal, og han fra Orstad, men nå bor de sammen på Kleppe. Begge begynte som deltakere på leir, og fortsatte som ledere. År etter år har de fortsatt, også etter at de fikk guttene, Lars (2 ½) og Olav (4 mnd)!

Hvilke oppgaver trives dere med?

«Å kunne se den ene», svarer Merete kjapt. Det handler om å være til stede i drøsen, men også i etterkant om det er naturlig. Hun har erfart at et postkort etter en leir kan bety mye. Det er ikke alltid en ser det der og da. Tidligere deltakere er nå blitt ledere. Hun fortsetter: «Det er ikke alltid oppgavene blir det viktigste. Trøstende ord og oppmerksomhet til en deltaker som lengter hjem, må i enkelte tilfelle prioriteres foran en oppgave som andre kan ta seg av».

Filip er mer av den praktiske typen, jobber i kulissene og fikser det meste. Det kan være en vask som er tett, eller at lyd og bilde på scenen ikke fungerer. Jeg blir litt nysgjerrig på når dette tekniske startet. Han svarer: «Fra jeg var liten har jeg vært med far som har hatt ansvar for lyd i kirken. Da jeg var 4 år var min oppgave og koble sangmikrofonene». Oppgavene økte gradvis, og flere år senere fikk han styre lyd på Tweens klubben, til tross for at han var for liten til å bli medlem selv. Slike erfaringer kommer godt med på festival.

Hva er det som gjør at dere fortsatt er med?

«Når en ser resultatet, så er det jammen verdt strevet. Tenk bare på sist festival, når 50 tweens sier for første gang at de har lyst til å følge Jesus!».

På hvilken måte kan vi andre være med å «heier» på 10:13?

«Støtt økonomisk!» Merete er først frampå. «Det koster å ha så mange ledere på festival». Filip nevner forbønn. «En merker åndskrefter. Enkelte ganger er det mye som kan skjære seg, teknikk og skjerm kan svikte, så taler må improvisere. Men, det ordner seg jo alltid, slik som det gjorde nå på søndag». Ordet «dugnad» dukker også opp. De er takknemlige for alle som kommer inn, enten det er for å vaske toaletter, være møtevakt eller å dele ut mat. «Alle som har kommet har vært så positive», sier de. Og baksten. Mye godt å spise! Filip kommer med et lite hjertesukk: «Uken før festivalen er det alltid mye som skal ordnes på Horve. Meld dere. Det finnes oppgaver til alle».

Hva ser de fram til nå?

Det blir nok noen rolige dager på sofaen først. Ellers så gleder begge seg til at de skal kunne invitere ledere til et åpent hjem igjen. En vid invitasjon, ikke bare noen få. For Merete og Filip vet at det sosiale er viktig: «Det er jo ikke bare på leir vi har det kjekt sammen!»