-Det var rett og slett fantastisk!

Tekst: Marianne Callaghan

Anne Lin Ytreland forteller ivrig om barndommens leiropplevelser. Hun dro for første gang på leir da hun var 9 år. Sammen med venninner tok hun bussen fra Sevland til Grinde.

Det var nesten ei dagsreise den gang. Første etappe var fra Sevland til Haugesund. Her måtte de vente flere timer på korresponderende buss. Da var fotoboksen (for passfoto) på Flotmyr populær. Dette ble en rutine hver gang en dro på leir. Det gjaldt å presse både to og tre stykker sammen på bildet, det var ikke så nøye om en kunne se så mye av hvert enkelt fjes.

Forventningsfulle og spente ankom de Stemnestaden og ble hjertelig tatt imot av Bjarne Stakkestad. Første morgenen stod de opp klokka 6.00 og fikk det for seg at de måtte lufte soveposene. Dette medførte jo litt leven og de fikk da beskjed om at dette gikk ikke an, det skulle være ro i leiren i alle fall til klokka 7.00!

Det var kjekt å bli kjent med andre, og det ble laget minnebøker og adressebøker. Adressebøkene var viktige, for en skrev jo gjerne brev og planla å møtes på neste leir. Kanskje var det noen ekstra kjekke gutter også?  Anne Lin sier hun enda har et helt arkiv av adresser fra hele Tysvær!

Så måtte en jo planlegge hvordan en skulle fordele pengene en hadde med. Det stod mellom kiosken, Jesuskort og kollekt. En hadde jo gjerne fått formaning hjemmefra om hvor mye en skulle gi i kollekt. Da gjaldt det å legge disse pengene til side slik at ikke alt forsvant i kiosken.

Det var rett og slett fantastisk å være på leir på Stemnestaden – bibeltimene, måltidene i den gamle matsalen, leker, nye venner, kiosken og sang og musikk! Anne Lin husker at det var så befriende og kjekt at det var mye glede. Sammenlignet med det litt strenge bedehusmiljøet på Karmøy ble det en ny oppdagelse at en skulle kose seg og ha lått og løye samtidig som en fikk høre Guds ord.

Det kjekkeste var nok festkveldene, da hadde en spart de fineste klærne og det var sketsjer og diverse leker: «Lasse går i ringen», «Til seters til seters» og «Tyven, tyven». Det kjedeligste var «stille timen», en time midt på dagen da det skulle være ro i leiren, så leirlederne fikk sin sårt trengte hvile.

Anne Lin minnes særlig godt sin første tenåringsleir. Hun var bare 12, men fikk være med likevel siden hun reiste med en venn på 14. Det ble vekkelse på denne leiren og ei venninne ble kristen her. Hun dro foreldrene sine med på møter, og de ble kristne noen år senere.

Frank Nilsen fra Flekkerøya, som var ungdomssekretær, var en person som samla mange mennesker, Han spilte piano og sang og var morsom og karismatisk. Mye glede rundt han!

Anne Lin har alltid vært glad i sang og musikk. Sammen med to andre jenter, Sevlandsjentene, som de kalte seg, sang hun på leirer og møter rundt i distriktet. Kvalavåg musikkor ble starta i 1980. Anne Lin er dirigent og pianist. De har bidratt mye med sang på Stemnestaden. De sang også på innvielsen av nybygget.  

Dette er arven barna til Anne Lin og Leif Roald har fått med seg, de fire barna deres har fått leirlivet inn med morsmelka. De har alle hatt stor glede av familieleirer, fotballeirer og andre sommerleirer. De har aldri savna sydenturer. Leiroppholdene var helt topp!

— Kanskje er leirarbeid framover noe av det viktigste arbeidet på Stemnestaden. Til og med enda mer enn før, undrer Anne Lin, siden kristendommen ikke har så stor plass i skolen lenger. Med et mer og mer flerkulturelt samfunn må en være mer bevisst på hva en velger at barna skal bli påvirket av. En ting er i alle fall sikkert: Leirer bør være en friplass for alle, et godt miljø med trygge voksne, Guds ord og masse glede!