Fra Strand huskirker til Senegal

Tekst og foto: Torunn Fjelde Hansen

Strand huskirker består av et nettverk av flere mindre fellesskap, som kalles huskirker. En huskirke er en gruppe mennesker som er samlet for å ha fellesskap med Gud og hverandre. Den er et fullverdig kristent fellesskap, som ligner mer på en familie enn en gudstjeneste.

Arne Dalehaug er ansatt i 20 % stilling som leder. Jeg tar en prat med han og Andres Jøssang. Andres er, sammen med sin familie, utsendt fra  Huskirkene til Senegal for en treårsperiode.

Det var på en tur til Senegal for å besøke familien Moskvil, at det ble vekket en nød i hjertene hos familien Jøssang. En nød for folket og en nød for misjon generelt.

Økonomien måtte på plass. På et utvidet styremøte i Strand Huskirker ble det bestemt at de i denne perioden skulle skaffe 400 000,- i året. Dette var en økning på 300 000,- i forhold til det de hadde bundet seg til tidligere. Om det var ut fra at det var et konkret og tidsavgrenset prosjekt er usikkert, men giverne var rimelig kjapt på plass. Og sammen med bidrag fra Bedehuskirken på Bryne kunne de reise.

Jeg stiller forsiktig spørsmålet: «Hva får giverne igjen?» Mannfolka ser på hverandre, og jeg skjønner at dette var feil spørsmål. Arne svarer: «Vi har et ønske om at folk ikke tenker slik. De er med og gir, fordi det er et oppdrag, ikke ut fra hva de får igjen.»

Men, det handler ikke bare om økonomisk støtte. Det er laget et bønnenettverk rundt arbeidet, blant annet en bønnekalender. Det betyr at året er delt opp, og hver uke er det noen som har et ekstra ansvar for å be for arbeidet i Senegal. Andres fortsetter: «Vi har en opplevelse av at når de har forpliktet seg, så har de ikke det samme behov for informasjon. Vi opplever at de spør fordi de bryr seg og det gir en opplevelse om at dette er vi sammen om.»

Igjen tar Arne ordet: «Det er viktig for oss å få fram at de har samme jobben i Senegal, som vi her hjemme. Det handler om å bygge relasjoner. Misjon er kirkens mosjon. Det koster, mer i Senegal enn her, men det er også inspirerende og utfordrende. Vi har en visjon: Kristus i hjemmet og hverdagen. Jesu kjærlighet ut til alle. Oppdraget er det samme på Jørpeland og i Senegal. Det er vårt ønske at vi har dette fokuset. Vi må aldri bli oss selv nok.»

Tankene mine går til Okhaldhunga sykehus, strikka tepper og ulike innsamlinger. Jeg har ikke hørt om noe sånt i forbindelse med Senegal. Har jeg ikke fulgt med?

Andres svarer: «Det er ikke vårt mål å komme til Senegal med penger. Det har vært snakk om både opplæringsprosjekt, dagsenter og helsehjelp, men vi har ingen konkrete prosjekt pr dags dato. Vi ønsker å tilby vår tilstedeværelse og våre relasjoner. Det er Jesus vi skal komme med. Vi har samarbeid med et barnehjem, men det er ikke et mål i seg selv. Vi har møtt flere som har lyst til å bidra økonomisk, men vi er redd for at det vil motarbeide vår intensjon nå. Det vi først og fremst trenger penger til er lønn, boliger, strøm og slike utgifter. Relasjon er vårt viktigste bidrag og begrep.»

Han fortsetter: «Grunnen til det er at vi tror det er vanskelig å disippelgjøre uten relasjoner. Vi er nødt til å investere tid i enkeltpersoner. På dette området ser det ganske likt ut i Senegal og Norge. Energien må legges i hverdagen. Det tar tid å bygge opp tillit, og på grunn av ulike kulturer tar det lengre tid i Senegal.»

Huskirkene har sendt folk til Senegal og Sauda. Nå jobbes det med å sende til enda en plass i Norge. Det er tydelig at de har funnet en mal som engasjerer. Hva kan leserne lære av dere? 

Arne svarer ganske kjapt: «Ikke kopier!» Det går nesten an å høre utropstegnet. Han fortsetter: «Det handler om å ha Jesus i sentrum og åpne opp for hva Han leder inn i.»

De har to spørsmål som kan vise vei: Hvorfor gjør vi det vi gjør, og hvor vil vi? Det tredje kommer med et glimt i øyet: Hva må vi slutte med?

De avslutter: Vårt oppdrag er å gå ut og gjøre disipler. Det starter med relasjon. Relasjon til Jesus, til andre kristne og de som ikke kjenner han. På www.strandhuskirker.no og Normisjons sine nettsider om Senegal kan dere lese og høre mer fra arbeidet.