Vaksine og karantenehotell

Så da sitter jeg her da. På karantenehotell på Sola, fullvaksinert, men med feil variant som ikke er godkjent i Norge.

Jeg var så fornøyd med å være fullvaksinert med Astrazeneca i Mali. Og så fornøyd da vi fikk beskjed om at fullvaksinerte slipper å sitte i karantene i Norge. Jeg var ikke så fornøyd da det viste seg at HelseNorge sitt register var stengt for vaksiner tatt utenfor Norge. Så fornøyd da regjeringen på onsdag åpnet for å registrere alle vaksiner i sine systemer. Ikke så fornøyd da det viste seg at det finnes ulike varianter av Astrazeneca vaksinen.

Den varianten som gis i Mali, gjennom Verdens Helseorganisasjon, er ikke godkjent i Norge. Så da sitter jeg her da. På karantenehotell på Sola.

Etter noen runder med meg selv, tror jeg at jeg tror på at hovedpoenget jo er å være beskyttet mot korona, ikke å få lettelser. Men søren heller! (Det positive i det hele er jo at det er veldig lite korona i Mali, og veldig få som føler behov for å bli vaksinert, så vaksinen er tilgjengelig for alle som vil.)

Nytt kirkebygg
For fem år siden startet vi en ny menighet her i Bamako. De har fått kirketomt, men har fram til nå hatt gudstjenestene hjemme på tunet til en av familiene. Menigheten har lenge ønsket å få bygd noe på tomta, men de har hatt litt lite initiativ. For en måned siden ga jeg beskjed om at jeg ønsket å feire gudstjeneste på tomta deres den siste søndagen min her i Mali. (Av og til benytter jeg meg av direktørverdigheten min til å dytte litt.)

Og plutselig var de i gang, med noe i hvert fall. Den 6. juni kunne vi feire første gudstjeneste i eget kirkebygg. Foreløpig er det bare et skyggetak, men planen er at det skal bli et hus etter hvert.

Les mer om det nye kirkebygget på bloggen til Therese her.

Agenda 1
Vi hadde Agenda 1 samling i Bamako, 11. og 12. juni. Det var over 50 deltakere fra 12 ulike grupper. Denne gangen kom det ikke så mange fra menighetene i Bamako. Men vi hadde over 20 fulani som var med, og det løftet stemningen!

Jeg satt allerede på flyet på vei til Norge, men tilbakemeldingene jeg har fått er at undervisningen var veldig bra og at folk jobbet bra i gruppene. De fikk gode og engasjerte diskusjoner rundt nådegaver. Hva det er og hvordan det er fordelt i menigheten. Jeg håper at dette også er ting som kan leve i dem når de kommer hjem.

En av menighetene kunne ikke komme fordi det er umulig å reise ut av byen deres uten å risikere å bli drept. En brutal påminnelse om situasjonen så mange steder i Mali. 

Sikkerhetssituasjonen
Jeg var på besøk hos noen venner før jeg reiste til flyplassen. Mens vi spiste middag, så vi på nyhetene. Frankrikes president sa at han ønsker å avslutte operasjon barkhane, Frankrikes bidrag i Mali. Operasjonen skulle bekjempe islamistisk terrorisme i Sahel. Frankrike har 5 100 soldater fordelt på 11 militærbaser i området, seks av basene er i Mali.

Operasjonen koster en milliard euro i året, og siden 2013 har de mistet 55 soldater. Og selv om operasjonen er med på å holde ting stabile, så har lite blitt bedre i Mali. Det er en stadig større anti-fransk stemning i Bamako. På Facebook florerer det av falske bilder som skal bevise at franske soldater leter etter gull og ikke egentlig er der for å bekjempe terrorisme.

Hvis Frankrike drar, er det lite som kan holde igjen islamistgruppene i nord.

Så resten av middagen satt jeg og lagde en mental liste over alle tingene i leiligheten min. Bare sånn i tilfelle jeg ikke skulle komme tilbake. Men jeg håper jo, og tror, at situasjonen ikke har endret seg så mye før planlagt utreise i august.

Varme hilsener, Therese Glendrange.

Les mer fra bloggen til Therese her